Ikke gi dere!

Jeg blir alltid glad når jeg ser innvandrerungdom på TV som har kastet seg inn i det norske samfunnet med liv og lyst, og som gir blaffen i gamle og stivbeinte konvensjoner i sin egen religion. I dag leste jeg i Aftenposten om en gruppe unge mennesker med muslimsk bakgrunn som har begynt å arrangere såkalt "muslim-dating" - altså simpelthen et forum der folk kan treffes uforpliktende og åpent, og i meget anstendige former. Og finner man noen man liker, ja så kan det kanskje bli noe mer.
- Folk sliter veldig med å finne ektemake i Norge, Mange ender til slutt med å hente ektefeller fra utlandet, forteller initiativtakeren Nazimah Latif til Aftenposten.

Men dette er selvfølgelig strengt forbudt, ifølge islamsk lov. To imamer står fram og smekker Latif kraftig over fingrene: - Ordet dating betyr stevnemøte. Slikt er forbudt i islam så lenge partene ikke er gift med hverandre, påpeker Sakandar Madani.
Og Syed Ikram Jilani følger opp: Her er det lagt opp til at det er følelsene som skal styre deltagerne. Det er ingen garanti mot at dating ender opp som kjæresteforhold, noe som er forbudt, sier imamen.

VI får håpe at Nazimah Latif ikke gir seg, og at hun sammen med mange andre nordmenn med muslimsk bakgrunn snur ryggen til middelalderen.

Hvem slapp al-Shabaab til i norsk politikk?

I forhold til islam ytrer uroen i befolkningen seg på tre nivåer. For det første er vi urolige for at denne religionen begynner å ta veldig mye plass i det offentlige rom. Religion handler om maktutøvelse. I mange hundre år holdt den kristne kirken befolkningen i et jerngrep. Nå har vi slått kirken tilbake, og som motstander av liberale rettigheter synes den nå mest å være i kamp med seg selv. Islam derimot, går fram under en felles front. Ytringsfriheten er under press, og norske politikere kan ikke på noen måte sies å vise seg oppgaven voksne. Tvertimot, under ledelse av den såpeglatte utenriksministeren holdes den norske debatten i stramme tøyler. Ingen konfrontasjon, koste hva det koste vil - bare såkalt dialog gjelder. Stadig nye konsesjoner gis til muslimske ledere.

For det andre er folk urolige - og sjokkerte - over hva de ser av islamsk praksis ute i verden. Det handler om selvmordsbombere, æresdrap, steining av kvinner - en hel meny av middelalderske kulturtrekk som man skulle tro ingen ønsket å vedstå seg. Men i islam er dette anerkjente virkemidler. Senest for noen dager siden ble en kvinne steinet til døde i Somalia for angivelig utroskap. I fjor var det en 13 år gammel jente som ble steinet til døde som straff fordi hun hadde anmeldt en voldtekt som tre menn hadde begått mot henne. 13-åringen ble tvunget ned i et hull i bakken. Deretter ble hullet dekket til slik at bare hodet stakk opp. Rundt 50 menn begynte deretter å kaste stein mot henne, ifølge Amnestys opplysninger.

For det tredje er folk urolige fordi det begynner å gå opp for oss at det i de to foregående punktene langt på vei er snakk om de samme folkene. Al-Shabab har full støtte blant somaliere i Norge. Somaliere i Oslo bidrar til finansieringen av disse groteske overgrepene, og somaliske ungdommer rekrutteres også som soldater til al-Shabab. Også i Stockholm foregår denne rekrutteringen. At det tilsynelatende foregår en absolutt fri flyt av personer og pass mellom Somalia og Norge gjør at det er helt umulig å holde oversikt over hvem som oppholder seg i Norge, hvem som eventuelt er verdige politiske asylanter, og hvem som simpelthen bruker Norge som en frihavn i sin ekstremistiske virksomhet.

Det er altså disse miljøene som presser på, og vinner fram, i sine stadige krav om at Norge må legge til rette for deres mulighet til å utøve sin religion, hevet over enhver kritikk knyttet til humanistiske verdier. Det er ikke rart folk er urolige.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=588207
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592482
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588295
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588262

En mann for sin hatt

Nicolas Sarkozy kan nok ha sine sider, men han er tøff i klypa når det trengs: - Burkaen har ingen plass i Frankrike, sier han. Det skulle blitt ramaskrik om noen norske politikere hadde våget å utfordre våre hjemlige islamister på den måten.

- Frankrike er et land hvor det ikke finnes rom for burkaen, hvor det ikke finnes rom for underkuelse av kvinner, sa Sarkozy torsdag.

Sarkozy understreket at det er religionsfrihet i Frankrike, men påpekte samtidig at det å bli fransk vil si å omfavne en sivilisasjon med bestemte verdier og en bestemt moral.

Sarkozy har også tidligere sagt at burkaen, et heldekkende plagg for kvinner, ikke er velkommen i Frankrike, og nasjonalforsamlingen har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på muligheten for å innføre et forbud mot plagget.

Torsdagens tale ble holdt som et ledd i en nasjonal debatt om Frankrikes nasjonale identitet som regjeringen har tatt initiativ til.

Se VG