Den snakkende klasses fremste representanter faller hverandre nå om halsen i sin latterliggjøring av ytringsfrihetens prinsipper. Utenriksminister Jonas Gahr Støre fører an, med sitt herostratisk berømte utsagn om at han ikke synes noe om å teste ytringsfrihetens grenser gjennom provoserende ytringer. Utenriksforståsegpåer Janne Haaland Matlary flåser over ytringsfriheten ved å lansere begrepet ytringsdumhet. TV2-journalisten Fredrik Græsvik er sinna fordi han er blitt trengt opp i et hjørne av afghanske geriljasoldater etter at en lokal islamist på Tøyen rimelig nok hadde sendt Adresseavisens muhammedtegning til Taliban pr. MMS. Og sist ut er VG-kommentator Anders Giæver som skriver:
"Det er ikke først og fremst redaktøren eller tegneren eller kommentatorens sikkerhet man risikerer ved å publisere en tegning, men norske journalister, diplomater, forretningsfolks og andre reisende i konfliktområdene."
Konsekvensen av Giævers argumentasjon er altså at man bare skal ytre det som man teoretisk skulle kunne komme unna med i live dersom man bokstavelig talt satt med kniven på strupen i en afghansk landsby. Skjønner ikke Giæver&co at det de i realiteten sier er at vårt rettighetssamfunn dermed står for fall? Homofile og folk med førerhunder får bare holde seg inne, og kunstnere må legge ned virksomheten av hensyn til vår felles sikkerhet. Og det er klart at norske kvinners påkledning må være uendelig provoserende for muslimer i alle land. Her må vi tross alt vise forståelse for deres religiøse kodeks.