Det går mot tunge tider for oss som er hedninger. Utenriksminister Jonas Gahr Støre leder an i en nasjonal høflighetskampanje som skal gjøre slutt på all latterliggjøring av religion.
På vekkelsesmøtet om rasisme som Aftenposten nylig arrangerte i Oslo, gikk Gahr Støre ganske langt i å begrense mulighetene til religionskritikk. Skal vi tro Hans Rustad på document.no, sa Støre dette:
- Vi har nå fått nye landsmenn som har en helt annen oppfatning av religion enn det vi, de gamle nordmenn har utviklet. De er ikke vant til satire om hellige ting. Det må vi ta hensyn til.
De er ikke vant til satire om hellige ting, så det må vi ta hensyn til? Hva er dette for noe sludder? Vi har brukt 300 år på å slå tilbake religiøse vrangforestillinger fra en maktglad kirke. De siste 80 årene har humor og harselas vært vårt viktigste våpen. Så skal vi plutselig legge ned våpnene når det kommer en haug med representanter for en annen maktglad religion rekende?
I sin Aftenposten-kronikk, der man må formode at Gahr Støre har hatt full kontroll med sitt budskap, skriver han at han er "kritisk til en debatt om ytringsfrihet som ensidig fokuserer på at det er gjennom provoserende ytringer vi får testet ytringsfrihetens grenser".
Som Herman Willis skriver i et innlegg i Aftenposten tirsdag: Støre mener altså at det er mulig å teste ytringsfrihetens grenser uten å provosere noen...
Har Støre glemt Arnulf Øverlands "tiende landeplage"? Har han glemt Trond Kirkvaags prestesketsjer? Har han glemt Life of Brian?
Eller mener han simpelthen at det ikke bør være tillatt å harselere med islam på samme måten som vi har gjort med kristendommen? Skal vi la det mektige presteskapet for denne spesielt dysfunksjonelle religionen få være i fred?
Ps.
I dag har Adresseavisen publisert en egen Muhammed-tegning. De er nøye med å understreke at den ikke har noe med profeten (måtte han la oss være i fred) å gjøre. Det virker som de har fått litt kalde føtter utover dagen.
Litt søtt, da...
5 kommentarer:
Hei
Jeg satt også å så på rasisme-debatten og tar poenget ditt som er forsåvidt det samme som til Per-Willy Amundsen.
Nå har jeg akkurat lest gjennom Dag Solstad sin mening angående ytringsfrihet i Samtiden. På mange måter kan ytringsfriheten være bøllete og krenkende. Ytringsfriheten min er ikke truet sier han og det vil være utenkelig at den noen gang blir truet. Derfor er det viktig å gå til angrep på ytringsfriheten.
Poenget er at ytringsfriheten har vært en årsak til de sosiale reformene vi har i dag, fordi vi kan harselere med andre sine verdier, holdninger og praksiser. Likevel trenger ikke påstandene å ha innhold, men bare ha en vag karikatur av enkle forestillinger av den andre part som vi ønsker å si noe om. Det er et problem som for eksempel når du setter merkelapper på den muslimske religion.
Har for eksempel du lest Koranen? Jeg kan si at min nabo ble nyskjerrig på religionen, fordi han jobber daglig i en bransje hvor mange er troende muslimer. Han kjøpte lydbok-versjonen av Koranen og hørte litt på den hver kveld. Det var ord fylt av kjærlighet og en bok som innehold vakker dikting. Muslimer jeg leste om fra Mali tok helt avstand fra for eksempel bruk av vold - noe som enkelte muslimske grupper i Afgansitan ikke tar avstand fra. Siden det er slik, så er det ikke religionen i seg selv som er årsaken, men kulturen og de menneskene som legitimerer handlinger i religionens navn uten at det er en korrelasjon med de hellige tekstene.
Faren med brejal ytringsfrihet er at mange bruker de samme jålete begrepene for å karakterisere andre grupper. Det utvikler seg et hylekor mot hverandre som til slutt ikke lengre har innhold å vise til, men det har dannet seg simple påstander.
Jeg tror det er noe i denne retningen Støre mente at vi må være forsiktige med å uttale oss ukritisk til andre. Får vi kritikk kan vi jo alltids bare lene oss tilbake på ytringsfriheten grunnmur - selve symbolet på vår sivilisasjon. Jeg vil påstå at ytringsfriheten har gjort oss late og sløve til sinns. Det er vel kanskje derfor Solstad brukte metaforen "sitt bibliotek" til å vise til bøker som har overlevd fra gammel tid når ytringsfriheten ikke var en selvfølge. Ord måtte den gang i større grad velges med omhu og har derfor kanskje også blitt stående som vedvarende verk til dens ettertid. Kan vi si det om bøkene som blir produsert i dag?
Jeg er med andre ord uenig med deg, fordi du har en foreløpig ukritisk holdning til ditt standpunkt.
Yttringsfrihet
http://amaswindow.blogspot.com/2008/06/simple-sketch-on-how-moderations-could.html
Vi bør ikke ta hensyn?!
Vi "slo tilbake" kirken men her kommer en annen religion i bildet som er mye sterkere troende en kirken var før.
Forestill deg at du har en bror som dør.
En bror som sto deg nær.
Så starter folk å lage parodiseringer av broren din. Ville ikke du da ha blitt enormt sint?(dette er ikke en DIREKTE sammenligning)
Så særiøst tar Muslimene sin religion.
Det er idiotisk å understreke sin ytringsfrihet ved å sjikanere en uskyldig gruppe mennesker og putte varemerker på dem.
For dere som er såpass ureligiøse at dere gjør moro av andres religion(som de andre tar særiøst)
Har tydeligvis vanskelig å forstå hvorfor de tar religionen sin så særiøs.
Akkurat som de andre har vanskelig med å forstå betydningen av full ytringsfrihet.
Sånnsett så er dere ikke smartere en Muslimene i det heletatt.
Jeg respekterer ting som er hellig for andre(så lenge det ikke er noe sinnsvakt).
Man trenger ikke å sjikanere religionen deres i det heletatt!
Hvorfor mener noen at man bør gjøre det?!?!
Jeg lo så mye at tårene trillet da jeg så "life of brian" med Monthy Python her om dagen når de sjikarnerte protestantene og katolikkene i Irland, eller Jesus på korset er genialt morsomt.
Det handler ikke alltid direkte om innholdet i religionen som Muhammed tegningene, men flere aspekter rundt situasjonen idag. En karrikatur av Muhammed kan like gjerne være kritikk av vår idiotiske krigsdeltagelse i Afgansthan som å rette pekefingeren på fundamentalisme.
Hvem ser best. De som har sterke følelser innvolvert i spillet eller de som kan observere det utenfra? Et høna og egget dillemma.
Jeg har et innlegg på min blogg som handler om sjikanering av den stereotypiske samen i filmen "kill buljo". Jeg burde følt meg støtet siden jeg selv er same, men syntes filmen var utrolig morsom. Jeg så nemlig problemet litt anderledes. Les "Kill Media" på bloggen min.
Det er litt pussige greier dette her: I ymse debattar mellom kristne og ikkje-kristne får dei religiøse ofte slengt i seg kommentarar som at "me lever jo i [sett inn det noverande årstal]" og "jammen me kan jo ikkje rette oss etter noko som er skrive for totusen år sidan". Altså er det der ikkje noko ynskje om dialog men i staden ei konstatering om at "verda har jo faktisk gått vidare".
Men så snart me kjem til islam, som er kjen for slike ting som kjønnslemlesting, steining av voldtatte kvinner, avretting av journalistar og generelt sett pest og faenskap som måtte koma fram i media (og ja, eg veit du ikkje skal tru alt du les, men...) då skal me liksom koma springande med halen mellom beina, for me ynskjer jo ikkje fornærme muslimane, VIL ME VEL!?!
Det er utruleg kor mykje større respekt ein religion kan få ved hjelp av AK-47 og rebiate apekattar som trugar med å drepe deg viss du seier noko som berre kan oppfattast som kritisk til Muhammad og islam.
For nokre år sidan gjorde Otto Jespersen det stuntet å brenne Bibelen på direktesendt fjernsyn. Hadde han gjord det samme med Koranen, hadde han anten vore i torva i dag, eller han hadde måtte leve i løynd med døgnkontinuerleg beskyttelse, truleg hakket verre enn Vebjørn K. Selbekk måtte gjera ei stund.
Folk seier at islam er "fredens religion", men det ser ut til at dei reint gløymer å fortelja at freden som det er tale om, berre gjeld i dei områda som er fullstendig underlagd det imperialistiske muslimske verdsherredømmet. Resten av verda vil framleis vera Dar Al-Harb "Krigens hus".
Legg inn en kommentar