Hvem slapp al-Shabaab til i norsk politikk?

I forhold til islam ytrer uroen i befolkningen seg på tre nivåer. For det første er vi urolige for at denne religionen begynner å ta veldig mye plass i det offentlige rom. Religion handler om maktutøvelse. I mange hundre år holdt den kristne kirken befolkningen i et jerngrep. Nå har vi slått kirken tilbake, og som motstander av liberale rettigheter synes den nå mest å være i kamp med seg selv. Islam derimot, går fram under en felles front. Ytringsfriheten er under press, og norske politikere kan ikke på noen måte sies å vise seg oppgaven voksne. Tvertimot, under ledelse av den såpeglatte utenriksministeren holdes den norske debatten i stramme tøyler. Ingen konfrontasjon, koste hva det koste vil - bare såkalt dialog gjelder. Stadig nye konsesjoner gis til muslimske ledere.

For det andre er folk urolige - og sjokkerte - over hva de ser av islamsk praksis ute i verden. Det handler om selvmordsbombere, æresdrap, steining av kvinner - en hel meny av middelalderske kulturtrekk som man skulle tro ingen ønsket å vedstå seg. Men i islam er dette anerkjente virkemidler. Senest for noen dager siden ble en kvinne steinet til døde i Somalia for angivelig utroskap. I fjor var det en 13 år gammel jente som ble steinet til døde som straff fordi hun hadde anmeldt en voldtekt som tre menn hadde begått mot henne. 13-åringen ble tvunget ned i et hull i bakken. Deretter ble hullet dekket til slik at bare hodet stakk opp. Rundt 50 menn begynte deretter å kaste stein mot henne, ifølge Amnestys opplysninger.

For det tredje er folk urolige fordi det begynner å gå opp for oss at det i de to foregående punktene langt på vei er snakk om de samme folkene. Al-Shabab har full støtte blant somaliere i Norge. Somaliere i Oslo bidrar til finansieringen av disse groteske overgrepene, og somaliske ungdommer rekrutteres også som soldater til al-Shabab. Også i Stockholm foregår denne rekrutteringen. At det tilsynelatende foregår en absolutt fri flyt av personer og pass mellom Somalia og Norge gjør at det er helt umulig å holde oversikt over hvem som oppholder seg i Norge, hvem som eventuelt er verdige politiske asylanter, og hvem som simpelthen bruker Norge som en frihavn i sin ekstremistiske virksomhet.

Det er altså disse miljøene som presser på, og vinner fram, i sine stadige krav om at Norge må legge til rette for deres mulighet til å utøve sin religion, hevet over enhver kritikk knyttet til humanistiske verdier. Det er ikke rart folk er urolige.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=588207
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592482
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588295
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588262