I går gikk den respekterte forfatteren Dag Solstad på talerstolen i Litteraturhuset i Oslo og erklærte at ytringsfriheten var unødvendig, og at han for sin del ikke kunne se for seg en situasjon der han ikke skulle kunne ytre seg etter eget ønske. Rent bortsett fra at Solstads logiske konstruksjon faller sammen når man puster på den, er hans utspill et tydelig og symptomatisk fenomen. Det blir stadig mer legitimt å snakke om begrensninger i ytringsfriheten, og det begynner å avtegne seg en snodig allianse mellom velmenende journalister og politikere, kristne ledere, gamle AKP'ere og muslimske talsmenn.
Dette kunne selvfølgelig vært et underholdende innslag i samfunnsdebatten hvis det ikke hadde vært så farlig. Når ytringsfriheten kommer under press fra totalitære ideologier, er ikke unnvikenhet svaret. Solstads utspill er så karikert at det muligens kan få noen fra "den snakkende klasse" til å se lyset, men det er en fare for at dette bare fører oss enda lenger ned i den utforbakken vi påbegynte da utenriksminister Jonas Gahr Støre bøyde hodet for islamistene under karikaturstriden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Godt sagt.
"Godt sagt" fra meg også. Når ekstreme grupper som i utgangspunktet ikke har noe til overs for hverandre gjør felles front, er det all grunn til å rope varsku. En allianse av kristne, muslimer og kommunister bør få alle moderate og sekulære til å tenke seg om to ganger.
Har dere lest artikkelen i Samtiden?
Legg inn en kommentar